Jon Fosse: Lysande mørker

Samarbeidet med Jon Fosse om et diktverk til Oslo domkirkes bronsedører, bevisstgjorde meg på kirkedørenes budskap og hva de har potensiale for å formidle både til den som går forbi, og til den som vil komme inn.

Prosjektet ble utgitt som den lille boken Lysande mørker som gjengir samarbeidet med Jon Fosse og kirkehistoriske, teologiske og liturgiske betydninger av at dørene fikk et kontemporært, kunstnerisk uttrykk den gang. Elisabeth Thorsen ledet samarbeidet med Fosse. Det strakte seg fra 2009–2015.

Det eksistensielle og teologiske budskapet slike dører kan ha, utvider kirkens muligheter for både å speile byens liv, være en motkultur og også være en som forteller «ut på torget». Dørene viser at kirken ikke er lukket om seg selv, men heller vil være i kommunikasjon og fellesskap med alt omkring.

På samme måte, kan dørene gjøre noe med den som trer inn. De kan sette den som trer inn over dørstokken i kontakt ikke bare sin egen menneskelighet og sårbarhet, men også med den utsatthet som preger menneskeslekten og dens lengsel etter det som kan gi liv.

Prosjektet dveler ved og utdyper dørenes estetiske, etiske og eksistensielle sider. Det setter dem også inn i en helhetlig tenkning om hva kirke og tro er. Det gir en god inngang til de nødvendige samtaler om hva en hoveddør til Norges nasjonalhelligdom skal være i vår tid.

Utgitt av Oslo domkirke